Når lekte du sist?
LEKEN har vært en av de aller viktigste drivkreftene i min yogapraksis. Lek er en naturlig og nødvendig del av utviklingen vår på et fysisk, mentalt og sosialt plan. Vi lærer utrolig mye gjennom lek. Samtidig er det i lekens natur å ha mindre fokus på prestasjon og måloppnåelse. Lek inviterer til nysgjerrighet, glede og fri utfoldelse, og den gir oss et enormt rom til å være tilstede i øyeblikket.
Men mange av oss legger fra oss leken idet vi trer inn i voksenlivets rekker. Livene våre fylles opp av gjøremål, prestasjonsjag, målsettinger om å løpe raskere, løfte tyngre og trene oss tynnere. Jaget etter å prestere optimalt på alle områder i livet kan være utmattende, og i verste fall kan det blokkere kreativitet, nysgjerrighet og selvkjærlighet. Gjennom yoga har jeg lært meg å leke igjen. Dette var ikke noe som skjedde plutselig. Det har vært en gradvis prosess, der både den fysiske og den mentale yogapraksisen min har utviklet seg mot å bruke leken som drivkraft. I starten av min yogareise ble jeg forført av utfordrende sekvenser og vakre yogastillinger, og jeg brukte mye tid på å mestre ulike stillinger og sekvenser. Etterhvert som jeg fikk litt erfaring merket jeg en endring i tilnærmingen til den fysiske yogapraksisen. For hva skjer etter at du har oppnådd målet? Hva skjer når yogastillingen eller -sekvensen er mestret? Ingenting. Så hva nå?
Etter å ha samlet erfaring med klassiske yogasekvenser og yogastillinger begynte jeg å utfordre det grunnlaget jeg hadde bygget opp. Hva om jeg ikke gjør solhilsenen på akkurat den måten jeg har lært? Hva om jeg legger til og trekker fra noen stillinger og bevegelser etter dagsformen og kroppens behov? I første rekke åpnet det seg nye rom på et fysisk plan; ved å tillate meg å justere stillinger, legge til bevegelser som føltes godt og ta bort bevegelser som ikke gjorde meg godt fant jeg en helt ny velvære og mestring i min egen yogapraksis. Det var befriende å velge bort stillinger og yogasekvenser jeg hadde slitt med, og som bare gjorde kroppen vondt. Leken tillot meg å gjøre dette, uten å føle på nederlag og skam. Samtidig var det spennende å utforske nye bevegelsesmønstre, og utfordre det jeg hadde lært at yoga var. Jeg reiste på workshops og kurs i ulike bevegelsestradisjoner, og en leken holdning var det som ble fellesnevneren i den nye bevegelsespraksisen min. Gjennom leken ble jeg en mester i å falle, en mester i å feile og en mester i å finne glede i akkurat det.
Inngangen til lekens verden startet på det fysiske planet for meg, men med tiden har en leken tilnærming blitt et tankesett og en innstilling som har hjulpet meg mye mentalt. Det har hjulpet meg å skyve bort mine egne og andres forventninger til hvordan min yogapraksis skal se ut. For meg har leken endret spillereglene fullstendig og skapt en større aksept for mulighetene og begrensningene som ligger i min kropp og mine omgivelser. Men mest av alt har leken gitt meg selvkjærlighet, respekt og fascinasjon for kroppen min; for alt det kroppen min kan og alt det kroppen min gjør, og ikke minst den gleden bevegelse har potensiale for å skape.
Jeg lover deg, knekker du koden for lek, så finner du kilden til ren, ekte glede. Bevegelsesglede.
Og du, ta vare på deg selv. Det er du verdt.
Maja.