Trøtt kropp, sviende øyne og tåkete hjerne. Hvordan overlever man lengre perioder med søvnmangel?
Den siste tiden har vært krevende her i huset. Min fire måneder gamle baby våkner mye om natten, og det er flere uker siden jeg har fått mer enn to timer sammenhengende søvn. Det sliter på selv den mest robuste sjel, og jeg føler meg skjør, sårbar og sint. På soverommet ligger ubestigelige skittentøystopper, kjøkkenet er et krater av skitne tallerkner og pappesker med rester av ferdigpizza. Jeg jakter på søvnen, mens sønnen min kriger for å holde seg våken. Jeg tror jeg er i ferd med å bli gal. Det eneste jeg klarer å tenke på er når jeg skal få sove. Daglige gjøremål føles uoverkommelig, og jeg er ute av stand til å holde tråden i de enkleste samtaler med familie og venner. Lunta er ekstremt kort, og søvnmartyren har overtatt det som vanligvis er en hyggelig mamma og kjæreste.
Kommer jeg til å dø av søvnmangel?
I slike tøffe perioder er det vanskelig å ta vare på seg selv. Når jeg er midt oppi det føles det som verden er imot meg og at jeg aldri skal få sove igjen. Jeg har stått tjukt i det i en lengre periode nå, men for noen dager siden var det noe som løsnet. I en latterlig diskusjon med samboeren min om hvem som sov minst (noe søvnmartyren er opptatt av, men som for «vanlige Maja» er helt uvesentlig - det er jo ikke en konkurranse...), sa han «vi gjør begge det vi kan for å få dette til å gå». Den lille kommentaren fikk meg til å ta et skritt tilbake, og tenke over hvordan jeg forholder meg til situasjonen mentalt. Jeg bestemte meg for å slutte å leke martyr, og istedet repetere to setninger, eller mantra om du vil, for meg selv når det er på det tøffeste: «Jeg gjør det jeg kan» og «det går over». Gamechanger. Plutselig ble forventninger og bekymringer jeg har lagt på meg selv løftet bort. Jeg minnet meg selv på at alt endrer seg, også dette. Jeg har jo vært her før, med mitt første barn. Det gikk over. Av og til er det så enkelt, og så inn i granskauen vanskelig, å føle seg litt mer menneskelig ved å snu litt på sitt eget tankesett.
Har du perioder der du føler deg overveldet, uopplagt og ikke som deg selv? Prøv gjerne mine mantra: pust inn «Jeg gjør det jeg kan», pust ut «det går over». Gjenta noen pust, til du kjenner at skuldrene senker seg og tankene klarner. Jeg håper det hjelper!
Og du, ta vare på deg selv, det er du verdt!
Maja
p.s: Følg meg gjerne på instagram, for mer innhold om yoga og livsstil under profilen sollid_yoga.