• Maja Finnes Sollid

Hva er stress og hvordan motvirke det?


Vi er mange som lever hektiske liv, og det er ikke uvanlig å oppleve at stress er en stor negativ kraft i hverdagen. Men hva er egentlig stress? Hva skjer dersom vi er plaget av stress over lengre tid? Og hva kan vi gjøre for å motvirke stress?


Begrepet "stress" er litt ullent - det er en uspesifisert tilstand og kan ikke betegnes som en diagnose. Likevel kan stress føre med seg en rekke fysiske og psykiske plager. La oss først se litt nærmere på stressbegrepet og hva det innebærer.


Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og adferdsmessig beredskap. En stressreaksjon er en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig i seg selv, den er snarere nødvendig. For å forstå dette er det nyttig å forklare hva som skjer i kroppen når vi er stresset, eller snarere, hva som skjer i nervesystemet vårt.


Det somatisk motoriske og autonome nervesystemet

Enkelt forklart består nervesystemet vårt av det somatisk motoriske og det autonome nervesystemet. Det somatisk motoriske nerversystemet fører impulser til skjelettmuskelcellene våre og gjør at vi kan bevege oss. Denne delen av nervesystemet er viljestyrt, og sørger for at vi kan bruke musklene våre og bevege oss. For eksempel er det denne delen av nervesystemet som er i sving når du bestemmer deg for å løfte et glass fra bordet - en viljestyrt handling.


Den andre delen av nervesystemet, det autonome nervesystemet, fungerer automatisk og har ansvar for å holde oss i live. Det er denne delen av nervesystemet som styrer pusten, hjertet, glatt muskulatur og kjertler. Prosessene som foregår i det autonome nervesystemet kan vi ikke kontrollere. For eksempel trenger du ikke gjøre noe for at hjertet ditt skal slå - dette skjer av seg selv. Denne delen av nervesystemet spiller hovedrollen i hvordan kroppen vår opplever stress. Denne ikke-viljestyrte delen av nervesystemet vårt kan videre deles inn i to kategorier: Det sympatiske og det parasympatiske nervesystemet. Det er forståelsen av disse to delene av nervesystemet som er nøkkelen til å både forstå, og kunne gjøre noe med, hvordan vi opplever stress.


Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet

Det sympatiske og parasympatiske nervesystemet fungerer som motstykker til hverandre. Det er i det sympatiske nervesystemet det vi kaller "stress" foregår. Det sympatiske nervesystemet er ofte forbundet med det som kalles "fight or flight"-modus (kjemp- eller flyktmodus), og det er dette nervesystemet som trer inn når kroppen er i situasjoner med høyt stress. Høy stimuli av det sentrale nervesystemet innebærer blant annet økt blodtrykk, økt puls, økt stresshormon, økte muskelspenninger, økt hjernebølgefrekvens, redusert fordøyelse, og redusert immunforsvar (se figuren nedenfor). Dette kan høres uheldig ut, men det er en livsviktig funksjon i menneskekroppen. Når du møter på akutt fare, som for eksempel en sint bjørn i skogen, har du behov for å enten komme deg raskt vekk eller mobilisere kroppen din til kamp. Da kicker det sympatiske nervesystemet inn, og "skrur opp" alle kroppslige funksjoner som er nødvendige i en "kjemp eller flykt"-situasjon, som økt puls og økt muskelspenning. Samtidig skrur det sympatiske nervesystemet ned kroppslige funksjoner som ikke er nødvendige i den farlige situasjonen, som fordøyelsen eller seksuelle funksjoner. Kroppen prioriterer rett og slett å bruke energi på det du trenger for å holde deg i live.


Det parasynpatiske nervesystemet har motsatt funksjon, og er ofte forbundet med det som kalles "rest and digest"-modus (hvile- og fordøyelsesmodus). Denne delen av nervesystemet har en viktig funksjon i regulering av pust, fordøyelse, å sikre restitusjon, styrke immunforsvar og seksualdrift. Det parasympatiske nervesystemet spiller med andre ord en viktig rolle for kroppens indre miljø over lengre tid.

Akutt versus kronisk stress

Så hvorfor er dette viktig? Som nevnt har det sympatiske nervesystemet en livsviktig og nyttig funksjon i akutte stressituasjoner, men problemet oppstår dersom vi havner i en kronisk stressituasjon. Årsaken til at kroppen vår opplever stress kan variere, og det sympatiske nervesystemet skiller ikke nødvendigvis mellom stresset vi opplever dersom vi møter en bjørn i skogen eller dersom vi har et stort arbeidspress på jobben. Det betyr at de kroppslige reaksjonene på stress er det samme, som for eksempel økt blodtrykk, muskelspenninger og fordøyelsesvansker. Disse reaksjonene er nyttige for å komme seg bort fra bjørnen, men ikke like nyttige ved en kontorpult foran en dataskjerm. I tillegg er stressituasjonen med bjørnen kortvarig, og når situasjonen er over tar det parasympatiske nervesystemet over slik at vi kan restituere og returnere til en normalsituasjon. Men dersom stressituasjonen på jobben pågår over lengre tid kan disse kroppslige reaksjonene gå over til å bli kroniske plager.


Så hva kan vi gjøre?

Det er jo ikke slik at vi kan kommandere blodtrykket vårt til å bli lavere, eller muskelspenningene til å forsvinne av seg selv. Så kan vi egentlig gjøre noe for å motvirke en slik kronisk stressituasjon?


Ja! Og svaret er pusten. Pusten er en del av det autonome nervesystemet, det vil si at pusten går automatisk og du trenger ikke tenke på at du skal puste. Men du kan kontrollere pusten din. Gjennom å puste roligere, med dype og jevne inn- og utpust, stimulerer du det parasympatiske nervesystemet, og gir kroppen et lite hint om at det er på tide med hvile og restitusjon. Lange, dype pust kan regulere stressresponsen vår og bidra til å redusere bekymringer, frykt, tankekjør, rask puls og kortpustethet. Dette kan videre påvirke vår fysiske og mentale helse, og ruste oss med et verktøy til å bedre mestre stressituasjoner i fremtiden.


Pusten er derfor det enkleste og mest effektive stressmestingsverktøyet vi har, og det beste av alt er at du alltid har den med deg. Så når du føler deg stresset, sett deg og ta noen dype magepust. Jeg lover, det vil gjøre deg godt.

Og du, ta vare på deg selv - det er du verdt!


Maja


p.s: Vil du lære mer om ulike pusteøvelser, sjekk ut dette blogginnlegget om mine topp 5 pusteøvelser for å motvirke stress. Du kan gjerne også sjekke ut min instagramkonto sollid_yoga for mer om pusteøvelser og annen yogarelatert inspirasjon.

7 visninger

© 2017 by Maja Finnes Sollid.