Hvordan får du drømmekroppen? Yoga kan være svaret. Bare ikke på den måten du tror...
Streben etter "den perfekte kroppen" er noe mange kan relatere til, meg inkludert. Jeg liker ikke å innrømme hvor mye tid og tankekapasitet jeg har brukt på å irritere meg over at kroppen min ikke ser ut slik jeg mener den bør. Jeg har rakket ned på meg selv, og vært misfornøyd med det jeg så i speilet. Hoftene skulle vært smalere, midjen skulle vært slankere, armene skulle vært mer definerte. Jeg har telt kalorier, veid, målt og trent for å oppnå et utseende jeg trodde ville gjøre meg lykkeligere. Likevel kom jeg aldri dit, til det lykkelandet som heter "den perfekte kroppen".
I stedet begynte jeg med yoga. I begynnelsen var også yoga et verktøy for å oppnå et kroppsideal. Jeg ville være sterk, myk og smidig. Jeg ville mestre de mest avanserte yogastillingene; sveve i håndstående, flyte gjennom armbalanser, bøye kroppen på de mest spektakulære måter. Jeg trente og trente, presset kroppen inn i stillinger den ikke alltid var fornøyd med å være i. Selv om jeg utviklet den fysiske yogapraksisen min i raskt tempo, brukte jeg mye tid på å sammenlikne meg med andre. Det var jo så mange vakre, grasiøse yogier der ute som fløt gjennom halsbrekkende yogasekvenser jeg bare kunne drømme om. Jeg trente mer, brukte fritid og helger til å delta på yogakurs, pushet kroppen videre til den neste og beste yogastillingen. Men en dag møtte jeg på vendepunktet som endret hele innstillingen min. En stemme dypt nede i magen som nektet å bli overhørt.
Hva kan du gjøre for kroppen din?
Det var på nok et yogakurs i høstkledde Bergen, ledet av en anerkjent yogalærer fra USA. Jeg stod lærevillig fremst på yogamatta, spent på hva denne nye læreren hadde å komme med. Han innledet kurset med å snakke om hvor mye følelser og mening vi tilskriver kroppen vår. Hvordan vi stiller krav til at kroppen skal se ut en spesiell måte, fungere etter vår vilje og tilpasse seg våre mål og behov. Dersom vi har vondter, skavanker eller skeivheter opplever vi det som en personlig svakhet. Som om vi har mislyktes, eller ikke er gode nok, idet øyeblikket kroppen vår ikke lever opp til idealet vi har satt. Vi er sykdommene, skavankene og vondtene våre. Men, minnet yogalæreren om, vi er jo ikke kroppen vår. Vi har en kropp. Og i stedet for å spørre hva kroppen vår kan gjøre for oss, bør vi kjenne etter hva vi kan gjøre for kroppen vår.
Dette var en ny måte å tenke om min egen kropp på. Lærerens ord kvernet i bakhodet mitt mens jeg gjennomførte den krevende asanaen (fysiske yogapraksisen) som fulgte. Kjenne etter hva jeg kan gjøre for kroppen min... Da yogapraksisen ble avsluttet med savasana (hvilestilling) var kroppen min totalt tappet for energi. Jeg var helt tom. Etter timen satt jeg bare og stirret tomt ut i lufta. Noe hadde endret seg inni meg, men jeg forsto ikke da hva. Jeg bestemte meg for å takke læreren for et fint kurs, og da skjedde det noe helt spesielt. Jeg gikk bort til ham, og i det jeg skulle si takk for timen brast jeg sammen i gråt. Og da mener jeg ikke en tåre i øyekroken, jeg hulket og gråt og klarte ikke snakke. Læreren smilte til meg, ga meg en klem og uten at jeg klart å si noe, sa han bare, "it's ok. I understand". Selv skjønte jeg ingenting.
Å skape et godt sted å bo
Etter å ha grått ferdig og fordøyd inntrykkene fra yogakurset var jeg bare sliten. Helt tom. Men samtidig hadde det skjedd et skifte i hodet mitt. Jeg forsto at jeg ikke hadde tatt vare på meg selv. Jeg forsto at måten jeg hadde trent på var usunt, ikke bare fysisk, men også mentalt. Jeg hadde ikke tatt godt nok vare på kroppen min. Hele tankesettet mitt rundt hvordan og hvorfor jeg trente endret seg. Jeg forsto at om jeg skal være lykkelig, må jeg gjøre det som gjør kroppen min godt. Jeg begynte å måle resultater utfra hvordan kroppen min føles heller enn hvordan den ser ut. Jeg lærte meg å observere alt det kroppen min gjør for meg hver dag, fra store til marginalt små ting. Jeg tilnærmet meg trening og bevegelse med nysgjerrighet og undring over hvordan kroppen fungerer, hvordan jeg kan trene, hvile, spise, sove og tenke for at kroppen skal føles bra. Jeg lærte meg hvor fantastisk heldig jeg er som har fått akkurat denne kroppen. Hva annet kan jeg gjøre enn å elske den?
Ordene til yogalæreren er stadig med meg, mange år senere. Det har vært nyttig å distansere seg fra min egen kropp, å se på den som et skall av skinn, kjøtt og bein som rommer sjelen min. Det er i dette skallet, i dette huset, at jeg bor. Og hvis jeg skal få drømmehuset, eller drømmekroppen om du vil, så må jeg ta godt vare på huset mitt. For meg handler yoga om å skape seg et godt sted å bo. Som hus og kropper flest, finnes det ikke en fasit på hvordan det stedet skal se ut. Det viktigste er at det er ditt hus, din kropp. Du vet selv hvordan du best tar vare på den.
Hvordan skaper du deg en god plass å bo?
En yogaøkt for den perfekte kroppen (som du allerede har)
Kanskje vil du prøve ut denne halvtimes yogaøkten jeg har spilt inn til deg. Da oppfordrer jeg deg til legge merke til hvordan kroppen føles. Hvordan føles kroppen før sammenliknet med etter yogaøkten? Hvilke stillinger eller sekvenser gjør deg godt? Hvilke fungerer mindre bra? Jeg oppfordrer deg til å ta avstand fra forventninger om hvordan yogapraksisen din skal se ut, og vende fokuset mot hvordan den føles.
Og du, ta vare på deg selv. Det er du verdt.
Comments